En performativ lek med identitet av og med Maritea Dæhlin
BERGENSPREMIERE
18. november kl. 19.00
Cornerteateret, Kongesalen
200/160 kr
I WANT TO BE TRADITIONALrøsker i ulike forestillinger om opphav og tilhørighet. Maritea Dæhlin undersøker identitet som noe som er i kontinuerlig bevegelse, samtidig som hun ser på hvor sårbart det er å bli forstått eller misforstått i ulike kontekster. Med bruk av kropp, video, tekst, humor og en dirrende tilstedeværelse, skaper Dæhlin et scenisk univers som er både inviterende og konfronterende. Dæhlin maner frem visuelle og rituelle rom der personlige og oppdiktede minner veves sammen til en kontinuerlig tankestrøm.
Forestillingen springer delvis ut fra kunstnerens personlige trang til å utforske en nær virkelighet, som en som i likhet med mange andre har koblinger til flere verdensdeler. Dæhlin sier at det å skille seg ut gjør det naturlig at andre blir nysgjerrige, på samme måte som hun blir nysgjerrig når hun møter noen som lever på måter som kan oppleves som annerledes. Men å bli plassert i rollen som eksotisk, har en pris. Hun opplever å få spørsmålet “hvor kommer du fra” nesten hver eneste dag, og selv om det kanskje ikke er ment negativt av den som spør, er det problematisk når svaret ikke blir akseptert. Hva er det som gjør at noen inkluderes eller ekskluderes fra et ‘vi’?
I want to be traditional like a flower, I want to be traditional like the wind, I want to be traditional like a table, I want to be traditional like a home, I want to be traditional like the sky or Skype. I WANT TO BE TRADITIONAL hadde urpremiere under Vinterscenen i Porsgrunn i februar 2020, og har siden blitt vist ved RAS – Regional Arena for Samtidsdans i Stavanger, Blå Grotte i Fredrikstad og Oslo Internasjonale Teaterfestival/ Black Box teater – til strålende kritikker. Cornerstone er stolte av å presentere forestillingen i Bergen.
Omtale Kåret til en av årets beste forestillinger av Klassekampen: «Forestillingen glir framover i rytmene fra språkene hun bruker, og blir nærmest syngende – de minner om «spoken word»-tradisjoner. Forestillingen er også visuelt spennende, med en helt egen energi og formidlingsglede. Temaer som identitet og tilhørighet kjennes viktige, men det blir aldri sentimentalt eller sårt, bare poengtert og drivende..» Nominert til Kritikerprisen 2020
«Av og til inntreffer det et sånt smått mytisk øyeblikk når noen du aldri har sett før kommer overraskende inn fra sidelinja og byr på noe helt nytt og friskt, just like that. Hvem er hun? Hvor kom hun fra? (…) Ja visst handler det om det forslitte ordet identitet, men i et mye større og mer kollektivt univers enn i vår hjemlige diskurs.» – Scenekunst.no
«Men det som är anslående är hennes textbehandling (…) texten och dess ihållande upprepningar och rytmiseringar är något att nästa stampa takten till, som en form av textlig jazz.» – Norsk Shakespearetidsskrift
«Under de mange fragmenterte tekstene ligger en sterk trang til formidling, og gjennom det viser forestillingen frem identitet som en kombinasjon av kropp og språk. Jeg fascineres av Maritea Dæhlins sceniske tilstedeværelse og kommunikasjonsevner, og jeg dras inn i forestillingen med hud og hår. (…) Det at språket også er lyd og rytme belyser hva scenetekst kan være. Det er spennende at språket så tydelig gis en fysisk kropp og tilhørighet.» – Klassekampen